ALTERNATIVT FORSVAR I NORGE

Et innlegg av

Ove Braaten

i møte med

Sandnes IKFF, 12/9 – 2016

1.0 Innledning.

På midten av 1960-tallet avtjente jeg min verneplikt i sjøforsvaret. Som radaroperatør på forsvarets hovedkvarter på Reitan ved Bodø kom jeg nært innpå og kunne observere viktige deler av forsvaret. Jeg har jobbet med sikkerhet og beredskap som skipsoffiser 4 år i handelsflåten og i 32 år oljevirksomheten, bl.a som lærer på Statens havarivernskole, som sikkerhetssjef og rådgiver hos store globale oljeselskaper og som sjefingeniør og spesialrådgiver i Oljedirektoratets sikkerhetsdivisjon (nå Petroleumstilsynet). Våren 1985 tok undertegnede initiativ til stiftelsen av Miljøpartiet De Grønne (MDG), deltok i stiftelsen av dette partiet i oktober1988, var partiets første talsperson og leder av programkomiteen. Jeg stilte første gang til stortingsvalget for MDG i 1989 og til senere valg utover 1990-tallet og 2000-tallet. Vi som stiftet partiet hadde ulik bakgrunn, men var hovedsakelig fra Fremtiden i Våre Hender (FIVH), naturvern-, dyrevern-, og fredsbevegelsen.

Det er særlig 2 personer som har betydd mye for meg mht fredsarbeid og som jeg har hatt jevnlig kontakt med omtrent helt siden stiftelsen av MDG. Det er Johanne Skog Gripsrud (død 15/8 2016) og Johan Galtung. Ingen av disse trenger nærmere presentasjon, men som en kuriositet vil jeg nevne at de begge har fødselsdag 24. Oktober som er FN dagen! Som disse to er også jeg en sterk tilhenger av FN.

 

2.0 Det militære forsvar.

Først; Hva kjennetegner det tradisjonelle militære forsvar slik som det er etablert, organisert og praktisert i vårt land og i forsvarspakten NATO som vi er med i? Det må ha eller det er basert på:

  1. En fiende definert vha propaganda som kan rettferdiggjøre de enorme kostnader til militæret og til våpenutvikling i kappløp med ”fienden”.
  2. Medlemskap i NATO med maktutøvelse militært, en offensiv ”out of area” og ”nuclear first strike” strategi.
  3. Bruk av vold; Soldater lærer å drepe ”fienden” med eller uten bruk av våpen.
  4. Bruk av tunge våpen som leverer sprengladninger mot fiendtlige mål; Tanks, kanoner, skip, ubåter, hangarskip, helikoptre, jagerfly, bombefly, droner, raketter m.m.
  5. Våpen i strid med FNs menneskerettigheter: Atom-, biologiske- og kjemiske våpen (ABC)
  6. Avanserte elektroniske navigasjons-, kommunikasjons-, overvåknings- og deteksjonssystemer.
  7. Komplekse logistikksystemer som skal fungere over store avstander
  8. Avhengighet av stål, eksotiske mineraler, metaller, olje og materialer for krutt/ sprengstoff m.m.
  9. Et enormt forbruk av energi med tilsvarende CO2 utslipp og forurensning.
  10. Stor industriell kapasitet for supplering av våpen.
  11. Rombaserte militære forsvars-, spion og kommunikasjonssystemer.
  12. Vertikal organisering der øverste sjef i praksis er USAs president.

 

3.0 Det alternative ikkevoldsforsvar – filosofi, mål og virkemidler.

3.1 Opprettholde fred og forebygge at krig oppstår.

Mitt alternative ikkevoldsforsvar er basert på den filosofi at krig ikke er noe som oppstår plutselig, men at det er en prosess som kan deles inn i faser:

Fase 1: fred, fase 2: ufred eller kald krig, fase 3: krig og fase 4: normalisering.

Det fremste mål og virkemiddel er å opprettholde fred og forebygge eller hindre at krig oppstår i fase 1 eller fase 2. For å kunne gjøre dette må vi være i stand til oppdage de kjennetegn som i freds- eller ufredsfasene viser at en krigsprosess er igangsatt. Slike kjennetegn kan være opprustning, kald krig, våpenrasling, utplassering av nye militære baser, eskalering av væpnede konflikter, terroraksjoner, opptrapping av propaganda og blokade mot en definert fiende osv.

Vi kan forebygge krig gjennom ved å:

Varsle om at en krigsprosess er igangsatt ut ifra gitte kjennetegn. Varselet må gis fra autoritativt hold i FN til FNs sikkerhetsråd. Norge kan være Varsler forutsatt at vi har opparbeidet oss den nødvendige autoritet og tyngde gjennom tidligere samarbeide i FN. Jo større tyngde, jo større sannsynlighet er det for at Norge kan få Sikkerhetsrådet til å hindre eskalering av en konflikt eller stanse krigsprosessen. Norge må:

Styre og lede fredsarbeidet politisk. Dette kan best gjøres med å opprette et Fredsdepartement, eventuelt omgjøre UD til ”UD og Fredsdepartementet”. Oppgaven må være å iverksette fredsskapende tiltak som bestemt av Stortinget.

Samarbeide med de nordiske land og alle øvrige fredselskende land i FN om fredsarbeid, nedrustning, ikke-voldelig konfliktløsning, forsoning, utryddelse av fattigdom og samtidig motarbeide militarismen i alle dens former (føre var prinsippet).

Mobilisere til fred med å styrke fredsforskning og frivillige fredsbevegelser økonomisk og med andre virkemidler for å spre kunnskap om fredsarbeidet til befolkningen globalt og som øker antallet medlemmer i organisasjoner som arbeider for fred og nedrustning i Norge.

Motarbeide krigspropaganda i alle dets former, særlig de former som er rettet mot barn og unge i form av leker og krigsspill.

Lære konfliktløsing med fredelige midler. La dette inngå som en naturlig del av opplæring og utdannelse helt fra barnehagen og videre gjennom alle skoler til og med høgskoler og universiteter.

Utveksle studenter og ungdom som arbeider for fred, kulturelle pro fred- arrangementer, vitenskapelige resultater fra fredsforskning, m.m.

Informere befolkningen om krigens virkninger på mennesker, dyreliv og miljø.

De forebyggende virkemidler som jeg har beskrevet her synes å være på vikende front i forhold til det enorme propagandaapparat som nå er i ferd med å føre oss inn i en ny, kald krig og ny opprustning. Det forebyggende arbeidets utilstrekkelig kraft kan skyldes:

  1. Manglende ledelse, koordinering og samarbeid mellom de organisasjoner som arbeider forebyggende for fred og nedrustning.
  2. Det finnes ingen fullgod modell for et troverdig alternativt, nøytralt og defensivt ikkevoldsforsvar som kan anvendes av fredsbevegelsen som en motvekt til den militære modellen. Jeg vil derfor foreslå en skisse som kan være en del av grunnlaget for en slik modell.

3.2 En skisse til modell for et alternativt ikkevoldsforsvar.

Jeg har redegjort for forebyggende tiltak i fase 1 og 2 fred og ufred i kap. 3.1. Her skal jeg skissere et alternativt ikkevoldsforsvar som trer i kraft i fase 3, dvs i krig. Innledningsvis vil jeg beskrive hva som bør kjennetegne et slikt forsvar. Det tenkes basert på et forsvar som:

  1. Virker defensivt innen eget land, territorialfarvann og økonomiske soner.
  2. Er nøytralt alene eller i allianse med andre nøytrale stater, for eksempel i Norden.
  3. Varsler om fiendtlig militær inntrengning på vårt territorium uansett når, hvor og hvordan inntrengingen skjer.
  4. Mobiliserer forsvarets alarmreaksjonsstyrke meget hurtig når fienden etter å ha blitt advart fortsetter inntrengningen.
  5. Stanser fienden eller bremser farten på inntrengningen vha land-, sjø- eller luftvernbatterier operert av alarmreaksjonsstyrken.
  6. Mobiliserer landets totalforsvar iht beredskapsprinsippene som jeg beskriver i kap. 4.0

 

4.0 Beredskapsprinsipper.

Prioritering: 1) Vern av menneskeliv, 2) Vern av dyreliv og miljø 3) Vern av materielle verdier.

Integrering: Forebyggende sikkerhets-, verne-, beredskaps- og forsvarstiltak skal integreres i og bli en naturlig del av all offentlig og privat virksomhet. Forsvarsviljen må sikres gjennom informasjon, holdningskampanjer, skolering, trening og øvelser.

Desentralisering: Forsvaret som system bør være fullstendig desentralisert og utrustet med verneutstyr. Alle forsvarsmidler, må være lagret desentralisert slik at motstanden kan settes inn uansett hvor fienden forsøker seg.

Sjølforsynt utholdenhet: System for sikring av tilgang på basisvarer, materialer, energi og matvarer m.m. som er nødvendig for å holde landet forsvart i lang tid.

Organisering: Den organiserte frivillige beredskapen, Sivilforsvaret og Heimevernet må være fullt ut integrert i landets profesjonelle forsvar og knyttes nært opp til de sivile, lokale administrasjonene.

Totalberedskap: Beredskapen/forsvaret skal ivareta alle mulige farer og scenarier med stort potensiale for tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier: Natur-katastrofer, krig, terror, industrielle katastrofer, transport- og skipskatastrofer.

Nedrustning: 1) Norsk rustningsindustri, militær forskning og utvikling og eksport av våpen og innretninger for militær anvendelse utenlands avvikles og erstattes av egen produksjon av sikkerhets-, verne-, beredskaps- og forsvarsutstyr. 2) Systematisk og målrettet arbeid i FN for nedrustning og internasjonale bindende avtaler om fjerning og forsvarlig destruksjon av ABC våpen (atom- biologiske- og kjemiske våpen).

Ikkevoldsforsvar: Nasjonalt: Forsvar som hindrer en fiende i å holde landet okkupert pga total sivil motstand, tilbaketrekking til sikre områder og nedstenging av all infrastruktur. Bruk av ikkevoldsmetoder og verktøy for pasifisering av fienden med minst mulige tap av menneskeliv. Internasjonalt: Delta i fredsbrigader under FN-kommando der mandatet er å hindre eller redusere bruk av vold, minske skade-virkningene av militære ødeleggelser o g legge til rette for normalisering etter endt strid.

Konsekvensreduksjon: Skade eller fare for skade på mennesker (inkludert fienden), dyr, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses.

Vern og barrierer: Forhåndsinstallerte vern og barrierer som avbøyer, avskjærer, demper eller hindrer at energi som utløses av en fiende ikke kommer i kontakt med og/eller overstiger tåleevnen til mennesker, dyr, miljø og økonomiske/materielle verdier. Tilfluktsrom må være atombombesikre og plasseres desentralisert i overensstemmelse med antallet mennesker i området og utstyres slik de er vernet og selvforsynt med friskluft, vann, mat, verneutstyr, verktøy, drivstoff, kommunikasjonsutstyr osv

Heimevern: Alle lokalsamfunn, bygder og bydeler skal ha et heimevern som er skjult for fienden, men som trer i funksjon når menneskers liv og helse er direkte truet.

Substitusjon: Forsvars- og beredskapstiltak som kan volde skade for mennesker, dyr og miljø skal erstattes med tiltak som etter en samlet vurdering har mindre potensial for skade.

Reduksjon av usikkerhet: Mangler en kunnskap om skadelige virkninger av gitte forsvars- og beredskapstiltak for befolkningens sikkerhet og for miljøet, skal det velges andre løsninger som reduserer denne usikkerheten.

Kommunikasjon: Flere uavhengige kommunikasjonssystemer skal sikre samband mellom alle enheter i totalforsvaret. Systemene skal egen avbruddssikker strømforsyning og ikke være avhengige av utstyr i utlandet eller i verdensrommet.

5.0 Normalisering

Forberedelse til fase nr 4, Normalisering må være en del av planleggingen av beredskapen og forsvaret slik at en så snart som mulig kan komme tilbake til normal virksomhet etter at krigen er slutt.

 

6.0 Konklusjoner

6.1 Offensivt versus defensivt forsvar.

Kjennetegnene til dagens forsvar, jf kap 2.0 og til det alternative ikkevold forsvaret ,jf kap 3.0 og 4.0 viser at disse to typer forsvar ikke bare er svært ulike, men nokså uforenlige. Det viser også at et alternativ forsvaret basert på minst mulig bruk av vold nærmest pr definisjon må være et defensivt forsvar.

6.2 Nøytralitet og allianser.

Et alternativt forsvar bør som utgangspunkt være nøytralt. Nøytralitet signaliserer til omverdenen at vi ikke tar parti i en eventuell konflikt mellom andre land eller mellom stormakter, men det sikrer oss ikke mot brudd på nøytraliteten. Nøytralitet krever derfor et sterkt forsvar som motvirker at en fremmed makt okkuperer landet vårt av strategiske årsaker, jf 2. Verdenskrig. Velger vi nøytralitet, vil det være en fordel om vi allierer oss med andre nøytrale makter men disse må da være defensive.

6.3 Vold eller ikkevold

Bruk av et voldelig militærforsvar imot et militært angrep vil koste enormt i tap av menneskeliv og ødeleggelse av natur og materielle verdier. Ut ifra våre kristne eller humanistiske verdier, er massedrap i krig forkastelig. Ikkevoldelig forsvar går derimot ut på å minimalisere tap av menneskeliv i en eventuell krig. Et ikkevolds forsvar er dermed et helt overlegent forsvar sett ut ifra et etisk ståsted.

6.4 Valg av politisk forsvarsstrategi.

I valg av politisk forsvarsstrategi finnes minst 5 mulige hovedspor: 1) Nøytralitet alene + FN, 2) Nøytral allianse: Norden + FN. 3) Allianse, selvstendig i NATO + FN, 4) Uselvstendig i NATO + FN. 5) Allianse med EU land som går ut av NATO + FN.

Iht dagens situasjon er Norge inne på spor 4. Vi fører ikke en selvstendig politikk i NATO. NATO-spor 3 er heller ikke ikke aktuelt eller forenlige med mitt forslag til ikkevoldsforsvar. Da gjenstår sporene 1, 2 og 5. Av disse er 5 minst sannsynlig, spor 1 mest sannsynlig og spor 2 det beste valget. Dette begrunner jeg med at den svenske generalmajor Nils Skjøld i 1974 (Värnplikt och folkförsvar. Försvar i nutid, 0046-4643 ; 1974:1. Stockholm: Centralförb. Folk och försvar. ) viste hvordan et desentralisert forsvar kan bygge på prinsipper om heimevern og desentralisering og tilpasses nordiske forhold. Med det svenske folks nøytralitetshistorie er således Sverige den klareste kandidaten for allianse. Finland er i dag ikke alliert med NATO og er derfor også en klar alliansekandidat. Med Danmarks sterke tilknytning til NATO er det mindre sannsynlig at de vil inngå i en nøytral nordisk allianse.

Til slutt:

Hvis vi tror at det alternative forsvaret er krevende og kostbart – tenk da bare på dette: Hvor mye koster vårt offensive militærvesen med dyre flykjøp og krigføring utenlands? Hva koster en krig med militære virkemidler? Hva vil en konvensjonell krig og militært forsvar kreve av oss i form av tap av menneskeliv og ødeleggelser miljø, infrastruktur og eiendommer? Hva vil konsekvensene av en atomkrig være – selv om det ”bare” brukes taktiske atomvåpen?

Ove Braaten
Ove Braaten
Stifter av MDG, og blogger på nettstedet ovebraaten.com | Ikke gull, men grønne skoger!

3 Comments

  1. Mye bra her – men hvis et defensivt forsvar skal gjøre bruk av våpen, er det vel ikke et «ikkevoldsforsvar», men snarere et rent defensivt militært forsvar? Selv er jeg tilhenger av et reelt ikkevoldsforsvar, uten bruk av våpen.

    • ovebraaten sier:

      Du har rett i at hvis vi anvender våpen så er det bruk av vold. Det forsvaret jeg skisserer virker i flere faser: 1) Fasen der det ikke er krig, men heller ikke fred i ordets rette betydning. I denne fasen anvendes i dette systemet ulike forebyggende tiltak for å hindre at krig og vold oppstår. Neste fase, 2 er systemet definert som en varslingsfase der vi har et system som varsler om en sannsynlig fare for angrep mot Norge. Også her kan vi tenke oss at vi anvender ulike verktøy og barrierer for å stanse en eventuell krigsprosess som er på gang mot landet vårt. Heller ikke her anvendes vold, med vi forbereder et bredt anlagt spekter av vernetiltak som kan a) Øke sannsynligheten foor aat fienden ikke finner at det er noe å tjene på å angripe oss og b) mobilisere totalforsvaret. Hittil har vi ikke anvendt vold i dette systemet. Imidlertid kan det skje at fienden likevel velger å angripe og her vil valget taktisk stå mellom c) anvende våpen for å hindre fienden i å trenge inn i landet, eller d) la fienden trenge inn i landet og deretter anvende ulike verktøy for å passifisere fienden uten bruk av våpen. Velges (d) så har vi hittil i prosessen ikke anvendt våpen i forsvaret. Hvis vi deretter antar at våre verktøy er utilstrekkelige og at fienden finner oss i våre skjulesteder og angriper oss med våpen, så vil graden av ugjennomtrengelighet av det gjenstående vernet/barrieren(e) og størrelsen på lager av basismaterialer, vann, mat osv bestemme graden av utholdenhet, dvs hvor lang tid vi kan stå imot. Hittil har vi altså ikke anvendt våpen. Men hva hvis vi går inn i siste fase der fienden har trengt gjennom siste barriere og peker på oss med sine våpen? Hvis vi da fremdeles holder på ikkevold er det bare en utvei og det er å overgi seg. Imidlertid: Dette kan i så tilfelle bare dreie seg om en lokal overgivelse. Her snakker vi om et totalt desentralisert ikkevoldsforsvar fordelt på alle lokalsamfunn i landet og det er vanskeig å tenke seg at fienden kan trenge forbi siste barriere i alle lokale forsvarsanlegg samtidig. Jeg fortsetter gjerne denn diskusjonen med deg. V bor jo i samme by og kanskje vi kan møtes til en diskusjon?

  2. Takk for svar. Du skriver: «Men hva hvis vi går inn i siste fase der fienden har trengt gjennom siste barriere og peker på oss med sine våpen? Hvis vi da fremdeles holder på ikkevold er det bare en utvei og det er å overgi seg.» Det er her jeg ikke er enig. Det finnes et mangfold av ikkevoldelige aksjonsformer, fra ikke-samarbeid via protestaksjoner til ikkevoldelig intervensjon. En invaderende militærmakt vil ha begrenset nytte av å okkupere Norge dersom folket ikke underkaster seg okkupasjonsmakten. Det var tilløp til slike aksjoner også i Norge under andre verdenskrig (f.eks. lærernes protestaksjoner mot nazifisering av skolen). Det vi trenger er ulike slike ikkevoldsmetoder benyttet i stor skala, med folket trent i dem på forhånd. Da vil et reelt ikkevoldsforsvar kunne avskrekke fiender fra å invadere – og i verste fall stå imot under militært angrep. – Jo, vi kan gjerne møtes for å prate om dette og annet, en gang når begge har anledning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *