Økonomisk demokrati

Økonomisk demokrati i primærnæringene

Gårdsbrukene blir færre og større og bøndene mer avhengige av statsstønad, kostbar teknologi, kunstgjødsel, gift og kjemiske stoffer for å opprettholde en stadig mer ensidig gårdsdrift. Et økende antall bønder blir ensomme og får psykiske problemer i tillegg til at vi får et økende antall ulykker, og flere tilfeller av dyremishandling. En slik politikk for landbruket nærmer seg det katastrofale: Bygdene utarmes og fraflyttes og bøndene blir slaver i et kapitalistisk system der maten de produserer får et stadig minkende innhold av næringsstoffer vi trenger for å motstå sykdommer. Dette setter helsevesenet under et enormt press.

Produksjon og omsetning av mat er altfor viktig til å bli styrt av personlige ønsker om maksimal profitt. Det bør derfor utvikles et regelverk som sikrer at mat produseres iht økologisk prinsipper på land og til havs. Samtidig bør vi også ha som mål å øke selvforsyningsgraden og dette betyr at våre naturressurser må utnyttes bedre.

Flere forhold hindrer omlegging til miljøvennlig landbruk og økt ressursutnyttelse. Nødvendig økning i befolkningen på landsbygda, mangfold i ferdigheter og kompetanse og endringer i landbrukets infrastruktur hindres av andre næringer som lokker de unge med skyhøye lønninger eller såkalt morsomme jobber. Andre hindringer er sentralisering, byråkratisering og ikke minst odelsloven.

Odelsloven gir det eldste av barna eiendoms- og bruksretten til en landbrukseiendom. Yngre søsken ønsker neppe å bli igjen på nåde til den med odel og reiser vekk for å finne seg et levebrød. Dermed begrenses muligheten til å utnytte gårdens ressurser til det en person eller en familie kan greie. Dette stimulerer innleie av utenlandsk arbeidskraft eller til kjøp av stadig dyrere tekniske hjelpemidler med dertil hørende behov for kapital, statlig støtte og forurensende energi.

Bakunin: ”Jeg er bare fri når alle menneskene som omgir meg, kvinner og menn, er like frie som jeg selv. Andres frihet begrenser og benekter på ingen måte min frihet. Tvert imot er andres frihet nødvendig for å betinge og bekrefte min frihet. Jeg blir fri i egentlig forstand bare i kraft av andres frihet, og i den grad at desto større antallet av frie mennesker som omgir meg er, desto større og mer vidstrakt deres frihet er, desto dypere og større blir min egen frihet”.

Et system der odelsloven erstattes av en lov om bruksrettigheter kan bety at det innenfor et geografisk område (en eller flere gårder) identifiseres bruksrettigheter i samarbeid med grunneierne. Dette kan være rettigheter for korndyrking, for gras og melkeproduksjon, skogsdrift og sagbruk, gartnerdrift, frukt, bær og birøkt, kjøttproduksjon, sau og geitehold, jakt og innlandsfiske m.v. Ressursene på en gård arves dermed ikke bare av den ene som har odelsrett, men av alle barna til grunneierne i form av ulike bruksrettigheter som tildeles etter regelen: ”Et barn – en bruksrett”. Dersom et barn ikke ønsker å overta en bruksrett, bør de ha rett til å selge den, men da til en som ikke har en bruksrett fra før og til en pris som er fastsatt av myndighetene i samarbeid med næringen. At hver bruksrett bør ha statsgarantert minstelønn er også i overensstemmelse med vårt system for samfunnlønn.

Et liknende system for økonomisk demokrati bør etableres i havbruk og i fiskeriene. Store konsesjoner for selskaper må erstattes med et mangfold av mindre konsesjoner for kystbefolkningen for miljøvennlig hav- og kystfiske og fiskebruk.

Ove Braaten

Stifter, Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Ove Braaten
Ove Braaten
Stifter av MDG, og blogger på nettstedet ovebraaten.com | Ikke gull, men grønne skoger!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *